Øyelysning

Øyelysing av hund er en grundig veterinærundersøkelse av øynene for å avdekke arvelige øyesykdommer og andre øyelidelser. Undersøkelsen utføres av en autorisert øyelyser, ofte med spesialinstrumenter som en spaltelampe, etter at pupillene er utvidet med dråper. Hunder anbefales å bli øyelyst ved 1, 3 og 7 års alder, mens avlshunder må øyelyses årlig. Hva er formålet med øyelysing?

  • Forebygging av arvelige sykdommer: Det er et viktig verktøy for avl for å unngå at arvelige øyesykdommer føres videre til avkom.
  • Identifisering av sykdommer: Det kan oppdage sykdommer som grå stær (katarakt), netthinneforandringer, eller problemer med øyelokk og tårepunkter, selv før symptomene blir tydelige for eieren.
  • Tidlig behandling: Ved å oppdage lidelser tidlig, kan man starte behandling og forbedre hundens livskvalitet.

Hvordan foregår undersøkelsen?

  1. Forundersøkelse: En kort, innledende undersøkelse.
  2. Pupillutvidelse: Øynene dryppes med dråper for å utvide pupillene, noe som gjør at man kan se de indre strukturene.
  3. Grundig undersøkelse: Øynene undersøkes i et mørkt rom ved hjelp av spesialinstrumenter som en spaltelampe for å undersøke hornhinne, linse og netthinnen grundig.
  4. Tilleggsundersøkelser: Noen ganger kan det gjøres tilleggsundersøkelser som gonioskopi for å se om hunden har en disposisjon for grønn stær (glaukom).

Hvor ofte og når bør hunden øyelyses?

  • Generelt: Alle hunder anbefales å bli øyelyst ved 1, 3 og 7 års alder.
  • Avlshunder: Må øyelyses årlig så lenge de er i avl, da sykdommer kan utvikle seg senere i livet.
  • Valper: Enkelte raser må øyelyses allerede som valper (f.eks. collie, shetland sheepdog, australian shepherd ved 6-8 ukers alder).
  • Rasebaserte krav: Noen raser har spesifikke krav til øyelysing før paring, og disse kan du finne informasjon om hos Norsk Kennel Klub eller din raseklubb.

Viktig å merke seg

  • Øyelysing bør utføres av en autorisert øyelyser.
  • Selv om hunden er gentestet, er øyelysing viktig, da mange arvelige øyesykdommer ikke har kjente gentester ennå, eller har mer kompleks arvegang.
  • Ved mistanke om problemer, som kniping med øynene, rødhet eller puss, bør du kontakte veterinæren din umiddelbart.